Brødbaking

I Bolivia er det en poppis-ting med noe som heter "Panetons". Dette brødet minner om julebrødet hjemme, forskjellen er at det, som så mye annet her, er mye søtere og inneholder mye mer snop og lignende.

Alalay lager sine egne brød for salg til inntekt for organisasjonen, og produksjonen foregår på Aldeaen, hvor jeg jobber. Og det er ikke lite brød som skal lages heller, her snakker vi om ikke mindre enn rundt 2500. Sist uke lagde vi 1100, og når jeg sier "vi" så mener jeg, Tobias (en tysker), Tigre (chiefchef) meg selv og en haug med unger som går i veien.

Brødet lages som sagt på Aldeaen, i samme lokale som vi lager brød til dagligbruket (som også, ikke overraskende, er super-søtt.)

På kjøkkenet finnes også små overraskelser, som vises på bildene under. Først klarte jeg å finne en saltpose som var donert fra Norge. Jeg lagde selvfølgelig stort oppstyr av dette og beskyldte min tyske venn for å være statsborger av en gjerrig land med visse likhetstrekk med en ubetydelig midtre del av Norge (uten av jeg skal nevne bynavn).

Dessverre klarte Tobias å oppspore matolje, donert fra Tyskland (Alemania på spansk). Mot matolje hadde jeg lite å stille opp med, matolje er mye kulere enn salt lissm. Så her kommer en oppfordring til den norske stat: På tide å donere noe skikkelig tøft til Alalay Aldea, så jeg kan skryte litt av å være norsk. I første omgang syntes jeg en 52 tommers plasma til rommet mitt på Aldean er på sin plass. Jeg har heller ikke noe imot et par Stresslesser vi kan daffe på kjøkkenet.

Bare en oppfordring som sagt.

Fant denne på kjøkkenet. Ingen ytterligere kommentar.

Norsk donasjon. ...

.. contra tysk donasjon.

Brødmaskinen.

Ellers kan det legges til at jeg snart vil bli å se på gatene i La Paz, hardt prøvende å selge panetons "hande made by children from the street"

paz out